Spinal stenose årsaker, symptomer og behandling

spinal stenose er en tilstand der plassforholdene i ryggmargskanalen blir for trange, slik at nerver og ryggmarg kommer i klem. Mange merker dette som smerter, nummenhet eller kraftsvikt i ben eller armer. Tilstanden er vanligst hos eldre, men kan ramme i ulik grad og utvikler seg ofte sakte over tid.

Når det blir trangt rundt nervene, vil signalene mellom hjerne og kropp flyte dårligere. For noen betyr det bare ubehag ved lange turer, for andre kan det bety at helt vanlige daglige aktiviteter blir krevende. Tidlig utredning gjør det lettere å finne en behandling som gir bedre funksjon og mindre smerter.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr rett og slett forsnevring i ryggmargskanalen. Inne i ryggraden løper ryggmargen og nerverøttene gjennom en kanal av bein og leddbånd. Når denne kanalen blir trang, kommer nervevevet i klem.

Hos de fleste skyldes dette aldersforandringer i ryggen:

– Mellomvirvelskivene blir tørrere og lavere
– Ledd mellom ryggvirvlene får forkalkninger og påleiringer
– Båndet bak ryggmargen (ligamentum flavum) blir tykkere

Summen av disse endringene gir mindre plass til nervene. Nakken og korsryggen er mest utsatt, fordi disse områdene både er mest bevegelige og mest belastet gjennom livet.

Når trangheten sitter i nakken, kalles det cervical spinal stenose. Er den i korsryggen, bruker mange betegnelsen lumbal stenose. Fellesnevneren er at nervene får for liten plass, og at symptomene ofte kommer snikende over måneder eller år.

Typiske symptomer i nakke og korsrygg

Symptomer ved spinal stenos varierer med hvor i ryggen trangheten sitter og hvor alvorlig den er. To mønstre går igjen: plager fra nakken og plager fra korsryggen.

Når nakken er trang (cervical stenose), ser man ofte:
– Nummenhet, stikking eller prikking i hender og underarmer
– Svekket fingerferdighet, for eksempel å kneppe knapper eller gripe små ting
– Følelse av ustøhet eller usikkerhet ved gange
– I mer alvorlige tilfeller svakhet i armer og ben

Nakkesymptomer tas på alvor fordi ryggmargen selv kan være påvirket. Det kan gi mer varige funksjonsnedsettelser hvis behandling utsettes for lenge. Derfor anbefales utredning hos spesialist når slike tegn dukker opp.

Når korsryggen er trang, opplever mange:
– Smerter eller tyngdefølelse i setet, lårene eller leggene ved gange
– Nummenhet eller prikking i ben, ofte symmetrisk
– Kraftsvikt i bena ved belastning

Et typisk tegn er at smertene kommer når du går, men gir seg når du bøyer deg fremover eller setter deg ned noen minutter. Mange forteller at de kan sykle langt, men bare gå noen meter før smertene kommer. Dette kalles ofte nevrogen claudicatio og er svært typisk for lumbal stenose.

Symptomer kan variere fra dag til dag. Kaldt vær, tung bæring eller lange gåturer kan forverre plager, mens hvile og lett framoverbøyning ofte lindrer. Når symptomene øker over tid, eller du mister kraft i ben eller armer, er det viktig å få en grundig vurdering.

Utredning og moderne behandling

Utredning starter som regel med en klinisk undersøkelse der lege går gjennom sykehistorie, styrke, følelse og reflekser i armer og ben. Neste steg er vanligvis MR av ryggen. MR-bildene viser nøyaktig hvor trangt det er, hvilke nerver som er berørt, og om det foreligger andre tilstander som prolaps eller slitasjeforandringer.

Behandling tilpasses grad av plager:

– Ved milde symptomer kan informasjon, tilpasset aktivitet, smertelindring og eventuelt fysioterapi være nok.
– Ved mer uttalte symptomer, særlig gangproblemer eller kraftsvikt, vurderes ofte kirurgi.

Målet med kirurgi er å frigjøre nervene ved å fjerne beinpåleiringer og fortykket leddbånd som presser på. Inngrepet gjøres vanligvis i narkose gjennom et lite snitt i ryggen. Med bruk av mikroskop kan kirurgen jobbe presist uten å dele store muskelgrupper, noe som reduserer belastningen på ryggen.

En typisk operasjon for lumbal stenose varer omkring én time. Mange pasienter er oppegående få timer etterpå og kan reise hjem samme dag eller dagen etter, avhengig av reisevei og allmenntilstand. De fleste opplever en gradvis bedring av gangdistanse og mindre smerter i løpet av de første ukene og månedene.

Som ved alle operasjoner finnes risiko for komplikasjoner, som blødning, infeksjon, nerveskade eller lekkasje av spinalvæske. Slike hendelser er sjeldne, men bør alltid diskuteres med kirurg før man tar en beslutning. God forberedelse, åpenhet om egen helsetilstand og nøye oppfølging etter inngrepet bidrar til å redusere risikoen.

Etter operasjon anbefales rolig opptrening. Mange får beskjed om å:
– Gå korte turer flere ganger om dagen i stedet for én lang
– Unngå tunge løft og brå bevegelser de første seks ukene
– Øke aktivitetsnivået gradvis etter smerte og energinivå

Noen trenger fysioterapi for å bygge opp styrke og stabilitet i ryggen. For andre holder det med daglig aktivitet og gode vaner. Målet er ikke bare å fjerne trykket fra nerven, men å gi pasienten mulighet til å komme tilbake til et mest mulig aktivt liv.

For personer som ønsker vurdering og eventuell behandling hos erfarne nevrokirurger og ortopeder, kan Oslofjordklinikken i Sandvika være et aktuelt alternativ. Firmaet oslofjordklinikken har lang erfaring med utredning og kirurgisk behandling av rygglidelser, inkludert spinal stenose.