Symptomer høyt blodtrykk hva bør du være oppmerksom på?

Høyt blodtrykk blir ofte kalt en stille tilstand. Mange går rundt i årevis uten å merke noen ting. Samtidig øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdom sakte, nesten umerkelig. For å forstå symptomer høyt blodtrykk, er det derfor viktig å vite både hva man kan kjenne på i kroppen, og hvorfor symptomene ofte uteblir.

Når blodtrykket måles, ser man på to tall: overtrykk (systolisk) og undertrykk (diastolisk). Begge sier noe om hvor hardt blodet presser mot blodårene. Jo høyere trykket er over tid, jo større blir belastningen på både hjerte og blodårer.

Mange lurer på: Hvordan merker jeg høyt blodtrykk? Svaret er at de fleste ikke merker noen tydelige tegn. Likevel finnes det enkelte symptomer og faresignaler man bør ta på alvor, spesielt ved veldig høye verdier eller langvarig ubehandlet blodtrykk.

Vanlige symptomer ved svært høyt blodtrykk

Hos de fleste gir høyt blodtrykk ingen klare symptomer. Kroppen venner seg gradvis til et høyere nivå, litt som når man sakte skrur opp volumet på radioen. Først når volumet blir veldig høyt, reagerer man. Slik er det ofte også med blodtrykket.

Når blodtrykket blir svært høyt, eller har vært forhøyet lenge, kan enkelte oppleve:

– Svimmelhet eller ustøhet
– Hodepine, ofte trykkende og plagsom
– Kvalme, noen ganger med oppkast
– Synsforstyrrelser, som flimring eller uklart syn
– Neseblod uten klar årsak

Slike plager er likevel ikke spesifikke for høyt blodtrykk. De kan ha mange andre årsaker, som stress, lite søvn, væskemangel eller migrene. Derfor går mange lenge uten å koble symptomene til blodtrykket.

Ved en akutt og kraftig blodtrykksstigning kan symptomene komme brått. Personen kan føle seg uvel, omtåket og ha kraftig hodepine. Noen opplever også tungpust, brystsmerter eller sterk uro. Slike tegn krever rask vurdering av lege eller legevakt, fordi de kan være uttrykk for en truende hjerte- eller hjernesykdom.

Samtidig er det viktig å understreke: Fravær av symptomer betyr ikke at blodtrykket er normalt. Mange som får påvist alvorlig forhøyet blodtrykk, følte seg helt friske frem til de ble målt hos lege, på helsestasjon eller apotek.

Hvorfor høyt blodtrykk ofte ikke merkes

Blodtrykket øker som regel gradvis over mange år. Blodårene tilpasser seg det høyere trykket, og hjertet jobber litt hardere for hver dag. Denne langsomme utviklingen gjør at nervesystemet ikke sender tydelige varsler i form av smerte eller ubehag.

Høyt blodtrykk skader først og fremst blodårene fra innsiden. Veggene blir tykkere, stivere og mindre elastiske. Små sår og arr kan dannes, og risikoen for blodpropper øker. Dette skjer stille og uten dramatikk, helt til en blodpropp plutselig tetter igjen et blodkar i hjertet, hjernen eller lungene.

På denne måten kan høyt blodtrykk føre til:

– Hjerteinfarkt
– Hjerneslag
– Hjertesvikt
– Nyreskade og nyresvikt

Mange som opplever slike hendelser, får først da vite at blodtrykket har vært farlig høyt i lang tid. De manglende symptomene gjør derfor at jevnlige målinger er viktigere enn å vente på at kroppen skal si tydelig fra.

Personer i risikogrupper bør være ekstra oppmerksomme. Dette gjelder blant annet dem som:

– Har hjerte- og karsykdom i nær familie
– Har diabetes
– Røyker eller snuser
– Har overvekt eller er lite fysisk aktive
– Bruker mye alkohol
– Har nyre- eller hormonsykdommer

For disse gruppene anbefales det ofte å måle blodtrykket minst én gang i året, selv ved god allmennform.

Når bør man kontakte lege og hva kan man gjøre selv?

Mange lurer på når det er grunn til bekymring. Som en enkel tommelfingerregel bør lege kontaktes hvis:

– Man får plutselig kraftig hodepine, synsforstyrrelser, brystsmerter, tungpust eller lammelser
– Man tidligere har fått påvist høyt blodtrykk og føler seg uvanlig uvel
– Man har flere risikofaktorer og ikke har målt blodtrykk på flere år

Hos legen måles blodtrykket flere ganger, ofte over uker eller måneder. Noen får også med seg et automatisk apparat hjem som registrerer blodtrykket gjennom et helt døgn. På denne måten ser man om blodtrykket er jevnt forhøyet, eller om det hovedsakelig stiger i stressende situasjoner.

Hvis blodtrykket er lett til moderat forhøyet, kan mange gjøre mye gjennom endring av livsstil. Noen viktige tiltak er:

– Være fysisk aktiv jevnlig, for eksempel rask gange 30 minutter de fleste dager
– Redusere salt i kosten og begrense ferdigmat
– Spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og magre proteinkilder
– Gå ned i vekt ved overvekt
– Kutte røyking og begrense alkohol
– Jobbe med å redusere langvarig stress og prioritere søvn

Ved moderat til alvorlig forhøyet blodtrykk, eller når man har flere risikofaktorer samtidig, vil mange trenge blodtrykksmedisiner i tillegg. Slike medisiner finnes i ulike typer og kombinasjoner, og må ofte tilpasses over tid. Målet er ikke perfekte tall, men et blodtrykk som gir lavere risiko for skade på hjerte og blodårer.

For personer som ønsker mer kunnskap, eller som har konkrete spørsmål om symptomer, medisiner eller egen situasjon, kan det være nyttig å snakke med helsepersonell som har god tid til å forklare. Her kan tjenester som Spor-sykepleieren.no være et godt supplement til vanlig legetime.

Hos Spor-sykepleieren.no kan man få faglige og forståelige svar på spørsmål om blodtrykk, symptomer og videre oppfølging, og samtidig bli tryggere på når man bør kontakte fastlege, legevakt eller 113.