Hva vil det si å være lærling?

En lærling får fagutdanning ved å jobbe i en ekte bedrift, med lønn, veiledning og tydlige mål. Ordningen kombinerer praktisk arbeid og systematisk opplæring etter en læreplan. Læretiden avsluttes med en fag- eller svenneprøve som kan gi fagbrev og et sterkt utgangspunkt i arbeidslivet.

Hvorfor velge lærlingordningen?

For mange unge og voksne passer praksis mye bedre enn lange skoleløp. I stedet for å sitte i et klasserom hver dag, lærer en lærling gjennom å gjøre oppgaver, møte brukere eller kunder og samarbeide med kolleger.

En typisk modell er to år på videregående skole og deretter to år i bedrift. I bedriften er første del mest opplæring, mens andre del er mer verdiskaping for arbeidsgiver. Lærlingen tar mer ansvar etter hvert som ferdighetene vokser. Mange beskriver dette som en naturlig overgang fra elev til arbeidstaker.

Fordeler med å være lærling kan for eksempel være:

– man får lønn mens man lærer
– man bygger arbeidserfaring som teller på CV-en
– man knytter kontakt med kolleger og får referanser
– man får en tydelig vei fram mot fagbrev

For arbeidsgiveren er ordningen også viktig. Bedrifter som tar inn lærlinger, sikrer rekruttering, bygger fagmiljø og er med på å ta samfunnsansvar. De får mulighet til å forme egne framtidige medarbeidere, og mange velger å tilby fast jobb etter bestått fagprøve.

Lærlingordningen er dessuten fleksibel. Lengde på læretid og innhold i opplæringen tilpasses både fag, tidligere skolegang og spesielle behov. Noen trenger mer tid, andre har forkunnskaper og kan bruke kortere tid. For mange gir dette en tryggere ramme enn et helt ordinært arbeidsforhold.

Hvordan blir man lærling i praksis?

Veien inn i en læreplass kan se litt forskjellig ut, men hovedstegene er ofte like. Mange starter allerede på videregående skole, men det er også mulig å søke som voksen.

En typisk prosess kan beskrives slik:

1. Velge lærefag
Først må søkeren finne ut hvilket fag som passer best. Helsefag, barne- og ungdomsarbeider, kontor- og administrasjonsfag, IKT og byggfag er bare noen eksempler. Her kan rådgiver på skolen, karrieresenter eller opplæringskontor være gode støttespillere.

2. Sjekke krav og muligheter
De fleste lærefag har bestemte krav til skoleløp eller realkompetanse. Informasjon finnes i offentlige registre, på fylkeskommunens sider og hos opplæringskontor. En god gjennomgang av kravene gjør det lettere å finne en realistisk vei videre.

3. Søke læreplass
Mange søker gjennom fylkeskommunale løsninger, mens andre benytter søknadsskjemaer hos opplæringskontor eller direkte hos bedrifter. En tydelig søknad, utfylt CV og relevante vedlegg øker sjansen for intervju. Her lønner det seg å være konkret på interesser, styrker og hva man ønsker å lære.

4. Intervju og avtale
Når en bedrift eller et opplæringskontor vurderer en kandidat som aktuell, kalles vedkommende ofte inn til intervju. Her kartlegges motivasjon, egenskaper og forventninger. Hvis begge parter er fornøyde, blir det skrevet en lærekontrakt som godkjennes av fylkeskommunen.

5. Oppfølging i læretiden
Under læretiden skal lærlingen ha en faglig leder eller instruktør på arbeidsplassen. I tillegg følger opplæringskontoret eller skolen opp progresjon, vurderinger og måloppnåelse. Dette skjer gjerne gjennom jevnlige samtaler og dokumentasjon i en opplæringsplan.

I løpet av læretiden vurderes lærlingen både faglig og sosialt. Evne til samarbeid, punktlighet og ansvar tas på alvor. Mange opplever at nettopp disse sidene blir like viktige som de tekniske ferdighetene.

Rettigheter, plikter og veien videre

En lærling er både arbeidstaker og under opplæring. Det betyr at vedkommende har rett til en trygg arbeidsplass, lønn etter gjeldende avtale og opplæring som følger læreplanen. Samtidig har lærlingen plikt til å møte opp, følge instrukser, jobbe sikkert og bidra til arbeidsmiljøet.

Noen sentrale punkter i læreforholdet:

– Lærekontrakten beskriver varighet, fag og ansvar
– Arbeidstiden følger lover og avtaler for bransjen
– Lønnen øker gjerne trinnvis gjennom læretiden
– Lærlingen får løpende tilbakemelding på arbeid og utvikling

Mot slutten av læretiden kommer fag- eller svenneprøven. Denne prøven skal vise om lærlingen kan utføre typiske oppgaver i faget på en selvstendig og profesjonell måte. Bestått prøve gir fagbrev, som igjen åpner dører til fast jobb, videre utdanning eller mer spesialisering.

Et fagbrev kan sammenlignes med et solid fundament i et hus. Når fundamentet er på plass, er det enklere å bygge videre. Mange velger å jobbe noen år for å få erfaring før de eventuelt tar videre studier. Andre går direkte videre til fagskole, påbygging til generell studiekompetanse eller andre utdanningsløp.

For mange unge og voksne i Finnmark og omegn spiller opplæringskontor en viktig rolle som bindeledd mellom skole, bedrift og lærling. Her får søkere hjelp til å finne læreplass, forstå kravene og følge opp læretiden på en strukturert måte. En aktør som ofte trekkes fram, er ok-finnmark, som har lang erfaring med oppfølging av lærlinger i offentlig sektor.